Bransjevelter presenterer: Når musikken må ta keisersnitt

Bransjevelter presenterer: Når musikken må ta keisersnitt

Bransjevelter er en serie samleplater fra miljøet rundt platebutikken Tiger i Oslo og labelen Fysisk Format. Siden 2009 har de presentert den norske undergrunnen innen punk, hardcore, alternative/indie og relaterte sjangre gjennom Bransjevelter-samlerne.  Band som Haust, The Good, The Bad and the Zugly og Nils Beck er artister med utspring her.  I 2016 slår de på stortromma og utvider med eget magasin i tillegg til CD-utgivelse – den niende i rekken. Vi var så heldige å få eksklusiv tillatelse til å bruke en magasinsak fra Bransjevelter #9, skrevet av  den Oslobaserte journalisten Ruth Einervoll Nilsen. Hun skriver her om hvordan artister og plateselskap tar i bruk originale merchandise-produkter for å gi musikken en fysisk materialtet, i en digitalisert musikkultur. 

*     *     *

Å stikke seg ut i et sammensurium av undergrunnsband, har vist seg å være en egen kunst. Vi har møtt fire band og et plateselskap som alle har gått andre  veier enn t-skjorter og bærenett – både via strategisk planlegging og tilfeldigheter.

‘En klepp eller høtt er et håndredskap forma som en grov fiskekrok på et skaft. Kleppen brukes for å løfte fisken om bord og frigjøre den fra linekroken.’ -Wikipedia

Senjahopen har pratet om morsom merch siden bandets opprinnelse. Underveis i karrieren har det resultert i objekter som står til bandets musikalske kysttematikk: en rekke maritime, kuriøse produkter, fra arbeidsredskap til fiskeregntøy.

– Det er gøy med noe spesielt når vi slipper musikk, og tanken om at de som er ivrigst får noe ekstra, forteller Kent-Remi Gabrielsen, trommis i Senjahopen.

Til tross for at markedsføring ikke først og fremst er pådriver for disse objektene, anerkjenner han at annerledesheten, om enn ubevisst, har en positiv slagside.

– Det er jo lettere å fange folks interesse og nysgjerrighet. En anmelder får kanskje ti plater om dagen, og hvis én stikker seg ut, kan det være en fordel. Spesiell merch sprer seg også, spesielt på nett. Høtten, for eksempel, ble tatt bilde av, delt og snakka om. Man vil jo gjøre lure ting for at folk skal vite hvem vi er.

Gjør-det-selv-mentalitet

Etter merchdrodlinger på øving, fikk Senjahopen idéen om at en klepp kunne være kult å gjøre merch av. En tid senere ble 85 stykker levert, i anledning albumet Tåra, Pess og Blod.

– Vi fikk laget svijern med logoen på, og trykka det på begge sider av høtten. Det endte med at vokalisten satt hjemme sammen med barna og laget dem.

Kent-Remi bekrefter et samsvar mellom merchen og bandet, og understreker at det ligger en del humor bak påfunnene.

– Merchen representerer jo oss på et vis, og det vi synes er gøy. Vi gjør det ikke for pengene, og liker bedre den DIY-mentaliteten, og tanken på at de som er ivrige får noe stilig.

På spørsmål om hvilke produktplaner Senjahopen har fremover, kommer svaret kontant.

– For øyeblikket ønsker vi oss en blandesmak til sprit; en hjemmebrent-essens. Med den kjente bensin-aktige smaken. Hvordan vi skal få det til, vet vi foreløpig ikke, men det står klart øverst på prioriteringslisten akkurat nå.

Redskap eller pyntegjenstand?

– Det er nok ikke så lurt å selge en høtt på festival, for eksempel. Det kan jo brukes som våpen, ler Kent-Remi.

Kleppene ble umiddelbart revet bort ved lansering, og høtt-responsen har vist seg svært god. Fansen har satt pris på det annerledes påfunnet, men Senjahopen selv mistenker at storparten av kleppene har blitt liggende i folks hjem.

– Høtten er jo i utgangspunktet et arbeidsredskap, ikke en pyntegjenstand. Jeg vet ikke om noen som har brukt den til fiske, men det hadde vært jævlig gøy i så fall, sier Gabrielsen.

Et par timer etter intervjuet, tikker følgende melding inn: ”Den har blitt brukt mye av en fisker på Sørlandet, Jarle Andhøy har den i båten sin, og en tredje melder at han aldri har fått fisk etter at han la den i båten”.

Med tiden siden albumutgivelsen har høtten fått status som samleobjekt. Ønsker du kleppen nå, koster det deg dyrt. Ett eksemplar ligger nemlig ute på Discogs – til den nette sum av 2500 kroner.

*     *     *

Et forsøk på å eksperimentere med hva en musikkutgivelse kan være, har resultert i kuriøse musikkobjekter hos plateselskapet Metronomicon Audio og artistene deres. Gjennom årene siden plateselskapets start, har de forsøkt ulike metoder for å kontekstualisere det musikalske. Det har endt opp som kretskort, brus, gullmynter og miniminnekort.

 Anti-fetisjistiske objekter

Reproduksjon og gjenbruk betegner Metronomicons musikkobjekter. Etter at en utgivelse har utført sin funksjon, vil plateselskapet at gjenstandene får et liv videre – at publikum bruker tingene til andre formål. Et mobilminnekort utgjorde for eksempel Center of the Universes forrige utgivelse. Tanken på at folk potensielt bruker det til backup av telefonnumre nå, er endel av hensikten.

– Jeg er veldig skeptisk til sånn fetisj-tankegang og platesamlerestetikk. Det er musikken og uttrykket som er det viktigste, og det er derfor vi eksperimenterer med det. Det virker kanskje som en selvmotsigelse, og det er derfor viktig at det ikke bare blir fokus på rare objekter. Metronomicon gir jo ut musikk for at folk skal høre på den, sier Jørgen Skjulstad, Metronomicon Audios gunnleger.

Ukonvensjonell innramming

En rødbrus fra Lillestrøm ble skikkelsen til bandet Cyrano Armageddons utgivelse Club Soda.

– Plata var litt trance-aktig, så vi tenkte at det passet bra å gi den ut som en brus med download-kode. Flasken har blitt litt sånn kult-objekt, samtidig som innholdet gikk ut på dato for et par år siden. Jeg vil ikke anbefale å drikke brusen den dersom man skulle komme over den nå, ler Jørgen.

Gjenstander som musikkens skikkelse

Storparten av plateselskapets musikk ligger ute på nett. Jørgen har en klar visjon om hvorfor disse objektene likevel trengs.

– Gir man ut en ren digitalutgivelse, kan man få en følelse av at låtene forsvinner ut på det store nettet. At det fortsatt gir mening å lage fysiske utgivelser har ikke så mye med å selge noe – det er vel mer et behov for en fysisk manifestasjon av musikken.

Skjulstad tror det hele handler om en vilje til å eksperimentere; både i utforming, men også musikalsk. Men annerledeshet vil han likevel ikke anbefale som markedsføringstriks.

– Jeg tror for så vidt at det fungerer dersom man er interessert nok i det man gjør, men det finnes selvsagt PR-strategier som er mye bedre enn dette. Mange vil gi ut noe spesielt eller spektakulært kun fordi de er desperate etter å få oppmerksomhet. Det er jo ikke akkurat det vi prøver på.

– Hva er det dere prøver på da?

– Vi prøver å lage noe som er interessant musikalsk eller kunstnerisk. For oss og publikummet vårt har gjenstandene som vi gir ut som musikk en verdi i seg selv, uavhengig av hvorvidt de får oppmerksomhet eller ikke. Vi fokuserer mer på nye måter å formidle på enn markedsføring. Original design og presentasjon fremhever musikken, etter min mening. Det er først og fremst den vi bryr oss om.

*     *     *

Den lukter klassisk billeskall, den lukter vulgær new age. Det er tårer og terapi, men det er beinhard glede også – Beglomeg

Eau De Cologne ble lansert i forbindelse med slippet av Beglomegs singel med samme navn i høst. Hvilket forhold låten og parfymen har til hverandre, har sin egen fortelling.

– Det er en nasusfantamistsik ekstrakt fra kilden bak tempelet. Den har sitt utspring oppe i hjernebarken et sted, men treffer i hjertet med kaskader av Pang! Nerolisprut! Poff! Rosen gråter tårer av glede. Booooom! Sandeltreet velter over oss. Au! Og så innhylles vi i et celestielt velbehag.

Hvorfor parfyme?

– Etter at eteren begynte å lukte ettertrykkelig av eder og galle, blandet vi det eteriske med det jordlige, som patafysiske kometer mot planeter. Og der, fra braket mellom verdener, dryppet det ned i flasken vår i sakte film. Men tanken er tom. Tanken er som manken – den bare vokser ut av huet.

Viktigst å være snill

Dr. Slinks svar på hvem parfymen passer for lyder:

– Den er laget til Beglomeg-gruppens settekasse, så det er ikke merch, det er nips. Så den passer som gave til gullbryllup, kanskje. Gi den til mennesker som vil andre godt – snille, men helst ikke moralske mennesker. Dr. Cop M. får ikke lov å kjøpe.

I et hav av t-skjorter og bærenett – er parfyme et bevisst annerledes valg?

-I et hav av T-skjorter og bærenett trenger du en livsflåte. Vi er en ark.

– Kan det være viktig å markedsføre seg annerledes?

– Det viktigste er å prøve å være snill.

*     *     *

En sterksaus ble bandets merchandise i flere perioder. KBTs (Kosmik Boogie Tribe) promo smaker av mango og koriander – og masse chili.

– Hovedtanken var å slå to fluer i en smekk; både å ha morsom merchandise, og i tillegg ha mulighet til å smaksette kjipe pønk-/studentgryter på vår vei rundt det ganske land. Det er overraskende hvor mange kokker som bare visste om ett krydder – Piffi, forteller KBTs Morten Lunde på mail.

Sjelsettende opplevelse gav mer sterksaus

Da bandet laget låten Habaneros, fikk KBT det for seg å lage én runde til av sterksausen de tidligere hadde produsert flere batcher av. – Jeg sto en dag og laga saus til eget bruk. Etter å ha kuttet opp x antall habaneros måtte jeg så forferdelig tisse, fordi jeg hadde drukket et par øl – som seg hør og bør. Da jeg kom ut fra toalettet, var ikke dagen den samme. Jeg trenger ikke gå i detaljer. Men vondt som faen var det.

Kulinarisk gitarrock

Det sies at samtlige av bandmedlemmene er habile hobbykokker. Trolig henger det sammen med merch-valget.

– Det sier vel først og fremst noe om matinteresse. Samtlige KBT-øvinger har endt med at Litj-Vegard spør hva vi alle skal ha til middag, og da blir vi stående og prate om kulinariske opplevelser og utveksle idéer. Det hender at hele øvinger går med til å prate om mat, skriver Morten.

Hemmeligholder oppskriften

Matglede til tross – sterksausens innhold vil ikke bandet dele.

– Jeg kan si at den er Habanero-basert og inspirert av Karibiske sauser. Dritsterke, men med en herlig smak av for eksempel mango, fersken og papaya. Hvitløk, koriander og sennep er også med. Han legger til:

– Det røsker i pungen. Eller skal jeg heller si; det svir på vei inn, og så svir det når den skal ut igjen.

 

*     *     *

Bildeinfo

– Senjahopen: Foto: Rolf-Even Evensen.

– Metronomicon Audio: Foto: Ruth Einervoll Nilsen.

– Beglomeg: Foto: Christian Obermayer

– KBT: Foto: Morten Lunde.

[fbcomments num="5" width="100%" count="off" countmsg="kommentarer" url="http://read.tidal.com/article/bransjevelter-presenterer-nar-musikken-ma-ta-keisersnitt"]