POP – en historie av Audun Molde

POP – en historie av Audun Molde

Musikkviter og forfatter Audun Molde er aktuell med praktboken POP – en historie (Cappelen Damm), der han tar for seg intet mindre enn historien om popmusikken, gjennom 200 år – fra den industrielle revolusjon til den digitale pionértida: Musikk, teknologi, medier, formater og musikkindustri.

POP – en historie er en fortelling om immigrasjon, slavehandel, urbanisering, kriger og revolusjoner. Om segregering, klasseskiller, kjønnsforskjeller, religion, rase, smak, rikdom og fattigdom, høyt og lavt. Om de folkekjære underholderne, og om de som gjorde popmusikk til en kunstform. Om innovatører og oppfinnere. Om rebeller og tradisjonsbærere. Om utviklingen og opprinnelsen til de ulike sjangrene, fra vårt århundre og helt tilbake til den industrielle revolusjon. Om visjonære idéer og lykkelige tilfeldigheter. Om inspirasjon og om hvordan kulturuttrykk ofte finner helt uventede veier.

Dette en historie kronologisk fortalt i real time om popmusikken og om skaperne av den; fagfolk, arbeidsfolk, forretningsfolk, kolleger, rivaler, håndverkere, kunstnere, stjerner, ikoner. Kvinner og menn som har skrevet, produsert, sunget, spilt og solgt sanger som har påvirket mennesker over hele verden.

TIDAL presenterer tre spillelister laget av Audun Molde, med høydepunkter i historien om innspilt musikk fra platebransjens analoge pionértid på 1890-tallet til den digitale pionértida vi lever i nå.

For hver spilleliste kan du lese et utdrag fra boka med et overblikk over tidsrommet da sangene ble til. I boka kan du lese mer om sangene, artistene, låtskriverne, produsentene og historien bak dem. Her er tredje og siste del, om perioden 1983-2018.

1983—2018: POP på kassetter, CD-plater, mp3-filer og streams

Platebransjen startet i 1983 en ny vekstperiode, hvor salget av ferdiginnspilte kassetter passerte LP-plater mens det nye og digitale formatet CD også ble tatt godt i mot. Folk fikk en ny måte å oppleve musikk på med TV-kanalen MTV som bare spilte musikkvideoer. Live Aid var både verdens største TV-sendte konsert og en humanitær aksjon i form av en global mediebegivenhet. Nye, små plateselskaper skapte igjen store endringer, denne gangen under betegnelsen indie. I undergrunnsmusikken eksperimenterte rock og metal med mange nye idéer, mens hip hop var på vei ut av subkulturene. Tre store og helt ulike internasjonale trender vokste fram: Afrikansk pop og world music, house- og rave-kultur, nytradisjonalisme og roots-bølge. På grunn av ny, digital produksjonsteknologi fikk musikkbransjen nye utfordringer knyttet til opphavsrett.

Innovative teknologier som world wide web og mp3-standarden åpnet på 90-tallet for helt nye muligheter. Men dette var også platebransjens gullalder: Platesalget økte år for år, og nå tok CD-plata over som hovedformat mens kassetten ble faset ut av markedet. USA forsynte verden med popstjerner, mange av dem med enorme salgstall. Hip hop ekspanderte og ble en sentral del av populærkulturen, og country-pop sto sterkere enn noen gang. Grunge-bølgen fra Seattle bidro til å gjøre grensene mellom indie og mainstream uklare, og i dette nye musikalske klimaet kunne selv thrash metal-band bli superstjerner. Storbritannia svarte på USAs musikalske dominans med en britpop-renessanse, men det var nyskapende britisk elektronisk musikk som satte de sterkeste sporene internasjonalt. Techno og house ble en del av popmusikkens hovedstrøm, og DJ-en ble 90-tallets nye artist. Noen fryktet derfor at rocken var død, men det var den ikke: Alt var nemlig tillatt – på samme tid og i stadig nye kontekster – i det postmoderne 1990-tallet.

Årene etter årtusenskiftet var en digital pionértid. I musikkbransjen var disse årene preget av innovasjon, konflikter og usikkerhet. Aldri hadde det blitt solgt mer plater og tjent mer penger på dette – men så begynte nedgangen. Kombinasjonen av internett, mp3-filer og bærbare musikkspillere skapte helt nye muligheter, som platebransjen ikke raskt nok greide å utnytte. Fire år etter Napster-sjokket introduserte Apple salg av musikk på nettet i form av lydfiler. Snart kunne man se konturene av et nytt, digitalt musikkmarked, takket være iTunes. Musikkproduksjon var også blitt helt digitalisert, og en laptop med riktig software kunne fungere som et studio. Mye ny musikk var preget av gjenbruk gjennom samples, remikser, mashups og ulike retro-trender. Indie-band og DJ-produsert musikk var motsatte men parallelle trender. I USA var hip hop og country de to mestselgende musikksjangrene, og R&B-begrepet kom tilbake som moderne kommersiell pop. Unge musikk-fans delte musikkopplevelser sosialt på konserter og festivaler, og digitalt gjennom videospill og internett. Platebutikker forsvant – mens DVD-plater, iPod, SingStar, Guitar Hero, GarageBand, MySpace, Idol og YouTube kom.

Formatene for musikk endret seg fra fysisk til digitalt, fra PC til smarttelefon, fra nedlasting til streaming. Da iTunes ble verdens største platebutikk, kom en konkurrerende forretningsmodell fra Spotify; tilgang til musikk gjennom streaming. For første gang i historien var hverken musikken eller musikkspilleren knyttet til et eget, fysisk produkt. Innen 2015 kom mer enn halvparten av platebransjens omsetning fra digitale tjenester, og et tiår med nedgang hadde snudd til ny vekst. I tillegg ble YouTube brukt av flere hundre millioner mennesker for å se og høre musikk. Popmusikk ble skapt i moderne hitfabrikker, og rollene som produsent, låtskriver og DJ fløt over i hverandre. Dansegulvene ble dominert av euforisk EDM. Mange av de største artistene framsto som konseptuelle karakterer, både kunstnerisk og på andre måter. Fra å være salgsstyrt ble markedet mer lytterstyrt, med tilgang til all musikk og med hardere konkurranse om oppmerksomheten enn noensinne. Digitale tjenester og sosiale medier var viktige arenaer, men like viktig som det skjermbaserte var den unike felleskapsopplevelsen på konserter og festivaler. I stedet for å selge musikk som et produkt, ble markedet mer vinklet mot salg av tilgang til musikk og til måter å oppleve musikken på.

1948—1982: POP på LP-plater, singler og lydbånd

Årene etter annen verdenskrig var preget av nytenkning og mange gjennombrudd, både musikalsk og teknologisk. Båndspillere ble tatt i bruk ved innspilling, platebransjen lanserte LP-er og singler på vinyl, og elektriske gitarer ble vanlige. Hundrevis av nye, små radiostasjoner og plateselskaper endret det amerikanske markedet fullstendig. Små selskaper oppdaget store talenter. Både euroamerikansk og afroamerikansk musikk spredte seg i nye, elektriske og mer urbaniserte utgaver, og dette begynte å utfordre skillelinjene i klasse, rase og kulturelle hierarkier. I Cleveland ble et gammelt uttrykk lansert som navn på en musikk-trend som smeltet sammen svart og hvit musikk til noe helt nytt. En ny sosiokulturell samfunnsgruppe kom til å prege populærmusikk i sterk grad, nemlig tenåringene. USA ble en internasjonal supermakt, også for populærkultur.

Rock’n’roll og den nye tenåringskulturen hadde sitt gjennombruddsår i 1956. I USA, Storbritannia og flere andre land økte platesalget dramatisk, og det var stort sett amerikansk musikk folk ville ha. Platebransjen ble viktigere enn forlagsbransjen, siden popmusikk nå handlet om plater. Mye av veksten skyldtes rock’n’roll-singler, men i tillegg ble LP-plater med film-musikaler og jazz stadig mer populære. I 1960 var rock’n’roll-årene forbi, og nye popsangere fra Brill Building og Nashville overtok på hitlistene. Samtidig ble folk-tradisjonen fornyet av en ny generasjon, og i Storbritannia ble elektrisk blues oppdaget. Popmusikkens framtid ble utformet i en kaffebar i Greenwich Village, en garasje i Detroit, en kjeller i Hamburg, en park i Kingston.

USAs hegemoni som popmusikkens eneste supermakt tok slutt, da unge musikere og låtskrivere invaderte Amerika. Fra London, Detroit, Memphis, San Francisco og New York kom nye trender og uttrykk. Den teknologiske utviklingen sammen med de nye ambisjonene hos musikere, teknikere og produsenter skapte helt nye lydbilder. Gjennom dette oppsto rock som en moderne musikkform, av mange også opplevd som et kunstnerisk uttrykk. En ny generasjon fikk samfunnsinnflytelse og ble en ny maktfaktor for å skape et mer moderne og liberalt samfunn – med saker som borgerrettigheter, likestilling, fredsbevegelser, miljøbevegelser og studentrettigheter, og med personlig frihet. Disse ekstraordinære årene skapte en revolusjon i idéer, identitet, forbrukerkultur, levemåter og kommunikasjon. Og rocken var mer enn lydsporet; den var midt i alle prosessene.

En rekke nye sjangre fikk store internasjonale gjennombrudd, og flere av disse var fusjoner mellom rock og andre musikkformer. Fra Storbritannia kom progrock, heavyrock og glamrock. Fra USA kom countryrock, jazzrock og funk, og en ny bølge av soloartister kalt singer/songwriters. Det kom nye former for musikk basert på blues, country og soul, og rocken ble inspirert av både jazz, folkemusikk og klassisk musikk. En ny form for konsert-industri ble utviklet, med store turnéer i arena- og stadion-format. Ambisjonene vokste både på scenen hvor flere artister utviklet teatrale konsepter, og gjennom albumformatet som nå fikk en gullalder i rocken. Uhørte lyder og lydbilder ble skapt gjennom ny teknologi. I New York ble den nye undergrunnsmusikken på klubbene utviklet av DJ-er heller enn av konvensjonelle musikere.

I 1976 eksploderte to ulike kulturelle fenomener, punk og disco. Tre år senere hadde begge implodert, men ettervirkningene hadde bare så vidt begynt. Overgangen til 80-tallet kom med postpunk, new wave, synth-pop og hip hop – og med ny teknologi og nye idéer. Unge musikere utforsket forholdet mellom kunst, teknologi, subkulturer og popmusikk. Musikkproduksjon ble endret med nye digitale verktøy som samplere, trommemaskiner og sequensere, og popmusikkens sound ble radikalt fornyet enda en gang. Da walkman gjorde musikkopplevelse mobil på en ny måte, ble kassetten en konkurrent til LP-plata. Nå var det ikke lengre selvfølgelig at moderne pop var anglo-amerikansk, internasjonale hitlister fikk innslag fra Jamaica, Sverige, Italia, Tyskland, Australia.

1877 – 1947: POP på fonografruller og grammofonplater

I 1877 tok Thomas A. Edison patent på en oppfinnelse som fikk ry som mirakuløs, fordi den både kunne gjøre opptak av lyd, og spille av det samme opptaket. Emile Berliner og flere andre ga Edison skarp konkurranse, og på 90-tallet hadde en industri for produksjon og salg av innspilt musikk startet i USA. For første gang kunne innspilt musikk kjøpes og selges i fysisk format, men musikkindustrien levde av å selge noter. Med bedre lover og avtaler om opphavsrett i ryggen, kunne låtskrivere og forlag produsere stadig flere hits, og tjene penger på det. På Manhattan etablerte det seg et bransjemiljø som ble kalt Tin Pan Alley. Den viktigste arenaen for underholdningsmusikk på scenen var varieté-teatrene, som i USA ble kalt vaudeville og i England music hall. På siden av kjøp og salg, levde folkemusikken. De irske immigrantene satte sitt preg på lyden av den amerikanske landsbygda, mens den afroamerikanske tradisjonen utviklet seg til noe som ble kalt blues.

Rundt århundreskiftet fikk de ulike oppfinnelsene som muliggjorde innspilling og avspilling av lyd et gjennombrudd, og innspilt musikk ble sett på som noe mer enn et leketøy. Flere nye artister ble kjente like mye gjennom utgivelser av innspilt musikk som gjennom å stå på en scene. Platebransjens pionértid ble preget av en hard konkurranse mellom teknologiutviklerne, og mellom formatene fonograf og grammofon. Det ble også eksperimentert med grensesprengende idéer som trådløs kommunikasjon, levende bilder, eller et mislykket forsøk på abonnementsbasert tilgang til musikk via telefon. Musikkforlagene nådde nye høyder både når det gjaldt antallet utgivelser og størrelsen på opplagene. Den amerikanske musikk-komedien fikk sitt gjennombrudd på Broadway i New York, og nå tok amerikansk musikkteater for alvor opp konkurransen med London og andre metropoler i «den gamle verden».

De tre store plateselskapene konsoliderte sin stilling, og formatkrigen mellom sylindre og plater tok slutt. Det å eie en musikkspiller begynte å bli vanlig, og plateindustrien ble internasjonal. Ragtime var blitt USAs urbane musikk; skyskrapernes, T-Fordens, teatrenes og kinoenes musikk. Vaudeville og music hall nådde høyden av sin popularitet. Ballroom dancing fikk et oppsving da foxtrot slo gjennom. Jødiske immigranter fra Russland og øst-Europa satte sitt preg på amerikansk musikk og underholdningsindustri, og argentinsk tango ble kjent internasjonalt. Afroamerikansk musikk ble nå også komponert og utgitt på noter, og fire afroamerikanere ble pionérer for spredningen av de nye musikkformene ragtime, blues, jazz og gospel. De ble kjent både gjennom noteutgivelser og plateinnspillinger. Politisk var perioden preget av verdenskrigen og alle utfordringene og ettervirkningene som den skapte på alle samfunnsområder.

1920-tallet ble modernitetens gjennombrudd i USA, hvor kommunikasjon, medier og kulturliv endret seg i raskt tempo. Flere strømninger i amerikansk musikk ble profesjonalisert, urbanisert og kommersialisert. Radioen fikk sitt gjennombrudd i flere land, og ga folk tilgang til musikk på en helt ny måte. Radioen skapte gjennombrudd både for artister og for nye musikkformer, blant annet hillbilly-musikk. Tin Pan Alley utviklet den moderne Broadway-musikalen, Hollywood lanserte lydfilmen, og jazz ble spredt internasjonalt. Tin Pan Alley var nå blitt en fullt utviklet musikkbransje, samtidig som begrepet popmusikk ble like mye knyttet til salg av grammofonplater som til noter. Elektrisk opptaksteknikk skapte et teknologiskifte, og mikrofonen la grunnlag for en helt ny stil for vokalister. Selskapene satset også på plater for et afroamerikansk marked, kalt race, og platebransjen var dermed også segregert. Børskrakket i 1929 sendte den raskt voksende platebransjen inn i sin største krise noensinne.

Da musikkindustrien på nytt reiste seg, ble radio, lydfilmer og jukebokser de tre viktigste formidlingskanalene. Snart begynte også platesalget å stige, og live-musikk var minst like populært som før: Årene mellom 1935 og 1945 var swing-æraen, med storbandmusikk og en form for jazz som gikk opp i en høyere kommersiell enhet sammen med popmusikken fra Tin Pan Alley. Dette ble en gullalder for amerikansk populærmusikk, men en strøm av sanger som ble standardlåter og en del av The Great American Songbook. Hillbilly-musikken ble også inspirert av swingjazz. Takket være noen få ildsjeler ble amerikansk folkemusikk innspilt, og ukjente musikere dokumentert for ettertida. En bransjekonflikt midt under krigen bidro til å gi uventede muligheter for amerikanske vokalister og sanggrupper. Én vokalist solgte mer enn alle andre og utga verdens mest solgte plate, men en ny og yngre vokalist fikk hylende jenter som fans.

Bilde og tekst er gjengitt med velvillig tillatelse fra forlag og forfatter

[fbcomments num="5" width="100%" count="off" countmsg="kommentarer" url="http://read.tidal.com/article/pop-en-historie-av-audun-molde"]